Om ”Mot urbant hinterland”

Christian Hoel Skjønhaug arbeider hovedsakelig med akvareller hvor bymotiver, virkelige og forestilte, er gjennomgående. Han kombinerer lokale bylandskap, stilelementer fra arkitekttegninger og personlige fabuleringer. Skjønhaug er interessert i den sakligheten som preger billedrommet i arkitekttegninger, der avstander, proposjoner og målestokk er nøyaktig angitt. Til denne rasjonaliteten tilfører han irrasjonelle og intuitive elementer som antyder nye lesninger av byen, der myter og realitet veves inn i hverandre. Disse representerer en romantisk lengsel, som forsterkes av akvarellen med sine svermeriske og søtladne assosiasjoner.

I akvarellserien Mot urbant hinterland har Skjønhaug tatt utgangspunkt i Oslos eksisterende byrom samt fremtidige byplanmessige utvidelser. Som tidligere tilfører han sine egne fantasier, forslag og anakronismer som åpner bildet og setter det i forbindelse med en annen tid og sammenheng. Han utforsker steder som er åpne og uavklarte, steder som ikke helt har funnet seg selv. Han er opptatt av arkitektens ønske om å scenesette byen og kontrollere rommet gjennom matematiske prinsipper som blant annet sentralperspektivet. Samtidig innser han umuligheten i å beherske rommet på denne måten; det vil alltid være noe som ikke lar seg fange, et urbant hinterland.


About ”Towards an urban hinterland”

Christian Hoel Skjønhaug works mainly with water-colours where the cityscape, real or imagined, is prevalent. He combines urban scenes with elements from architectural drawings and his own personal imaginations. Skjønhaug is interested in the objectivity which characterises the aesthetics of architectural drawings, where distance, proportions and scale are accurately inscribed. By adding irrational and intuitive elements to this rationality, he implies new readings of the city, where myths and reality are interwined. These represent a romantic longing which is enhanced by the sweetness and airiness of the watercolour.

In the series Towards an urban hinterland, Skjønhaug uses Oslo`s existing cityspace and future cityplans as a starting point. As in earlier works he adds his own fantasies, suggestions and anachronisms. These expand the picture space and put it in contact with another time and context. He explores places which are open and undefined, places which have not yet found themselves. He is interested in the way architects stage the city and control the space through mathematical principles like the linear perspective. At the same time he admits the impossibility of this undertaking, as there will always be something we cannot grasps, an urban hinterland.

Helga-Marie Nordby and Ida Kierulf
curators of the UKS-biennial 2004